På spørsmål om forskjellen mellom skole og liv, sa den amerikanske forfatteren Tom Bodett en gang: «på skolen blir du undervist i en leksjon og deretter gitt en test. I livet får du en test som lærer deg en lekse.» Unødvendig å si har COVID-19 resultert i mange leksjoner og betydelig læring for både lærere, elever og foreldre.
Gitt omfanget og den globale innvirkningen, er det vanskelig å overdrive utfordringene introdusert av koronaviruset over hele verden av høyere utdanning. I 2017, en forskningsstudie (pdf) publisert av UNESCO fant at antallet studenter globalt registrert på et offentlig eller privat universitet eller høyskole hadde doblet seg siden 2000 til mer enn 200 millioner. En påfølgende studie publisert av National Center for Education Statistics (NCES) i 2019, fant at nesten 20 millioner studenter ble forventet å gå på høyskoler og universiteter over hele Nord-Amerika høsten 2019-semesteret, mens ytterligere 3.7 millioner studenter forventes å fullføre videregående skole i løpet av 2019-2020-firmaet.
Mens hele verden kjemper med hvordan man best kan oversette tradisjonelle klasseromsopplevelser til eksterne læringsmiljøer. hundrevis av universiteter og høyskoler kjemper for å raskt utvikle læreplanen for å gi studentene en rekke virtuelle klasser og tilgang til professorer, som på sin side nå holder forelesninger og kontortimer eksternt til studenter spredt over hele verden.
For å få en førstehåndsberetning om denne overgangen snakket vi med Jon Winterbottom, videokonferanseteknolog for Brock University. Brock University ligger i Canada, bare noen få miles fra Niagara Falls, og kan skilte med noe av regionens mest ikoniske natur. Med en studentpopulasjon på nesten 20,000 600 og et fakultet på mer enn XNUMX lærere og ansatte, har universitetets typisk travle campus vært stengt for allmennheten siden begynnelsen av mars, og vanlige våraktiviteter - inkludert vårsemesterkurs og campusturer — har blitt flyttet online ved hjelp av videosamarbeidstjenester som Microsoft Teams og Lifesize.
Mr. Winterbottom delte med oss hvordan disse endringene har påvirket Brocks ansatte og hvordan skyteknologier har gjort det mulig for universiteter å fortsette å tilby utdanningstjenester under helsekrisen.
Transcript
Merk: Transkripsjonen er redigert for klarhetens skyld
John Yarbrough:
Hei alle sammen, det er John fra Lifesize. Jeg er her igjen for nok en ledersamtale, og med meg i dag har jeg en veldig spesiell gjest, Jon Winterbottom fra Brock University. John, hvordan har du det?
Jon Winterbottom:
Flink. Hvordan går det?
John Yarbrough:
Jeg gjør det bra. Takk for at du spør. Jeg må begynne med å spørre deg - hvor er dette vakre landskapet som jeg finner deg i i dag?
Jon Winterbottom:
Jeg vet ikke om du snakker om maleriet bak meg, men det var Den dominikanske republikk, men jeg er bare i huset mitt i St. Catherine's, Ontario og håper barna mine ikke vil hoppe gjennom døren fra kjelleren.
John Yarbrough:
Jeg kan få en femåring til å bli med oss på et tidspunkt denne samtalen også. Hvordan er det i Ontario i disse dager?
Jon Winterbottom:
Ganske bra. Vi klarer oss, med tanke på omstendighetene, men vi har å gjøre med det vi har med å gjøre, ikke sant?
John Yarbrough:
Ikke sant. Jeg tror det er sant for mange mennesker akkurat nå. Som forberedelse til samtalen vår gravde jeg litt i bakgrunnen din, og det første som fanget meg er at du har vært ved Brock University i nesten 19 år. Det så ut som 19 år i juli i sommer en gang. Hva er det som er så overbevisende med Brock University som har holdt deg der så lenge?
Jon Winterbottom:
Vel, det er et ekte fellesskap. Noen av menneskene jeg har jobbet med, har jeg vært sammen med i nesten halve livet mitt. Så, åpenbart, hvis jeg ikke likte der jeg er, ville jeg ikke vært der, ikke sant? Jeg begynte på videregående. Jeg gjorde en co-op på videregående på Brock, og jeg klarte å få en stilling der ikke så lenge etter videregående, og jeg elsker å jobbe der.
John Yarbrough:
Som en som fortsatt bor i byen der de gikk på college, forstår jeg definitivt trøkket ved å bo nær et universitet du elsker. Fortell meg litt mer om rollen din. Hva er det du gjør spesifikt ved Brock University?
Jon Winterbottom:
Tittelen min hos Brock er videokonferanseteknologien. Jeg jobber i informasjonsteknologitjenesteavdelingen; en del av infrastrukturen er audio/visuelt – sette opp klasseromsteknologi. Nærmere bestemt tar jeg meg av videosamarbeid, alle de forskjellige verktøyene som folk bruker, og jeg er administrator for våre Lifesize-kontoer hos Brock.
John Yarbrough:
Hvis du går litt tilbake, kan du fortelle meg om hvordan en dag i livet ditt ville sett ut kanskje på høsten i fjor? Hva ville noen av dine daglige oppgaver vært?
Jon Winterbottom:
Jobben min krever mye ansikt-til-ansikt-interaksjon – å gjøre fysiske oppsett i rom, i våre konferanserom og slike ting. Jeg samhandler med mange mennesker på daglig basis, og setter opp arrangementer for folk. Så det er åpenbart en ganske drastisk endring fra å gjøre det til å være hjemme. Jeg kan ikke bare løpe til noens kontor for å gå og fikse noe. [Det krever] mer eksternt samarbeid.
John Yarbrough:
Og brukte du video på noen form for skalerbar måte ved universitetet, enten for lærere å snakke med studenter eller for intern kommunikasjon? Hvordan så det ut for seks måneder siden?
Jon Winterbottom:
Ja, jeg mener vi bruker det til en blanding av ting. Primært bruker vi Lifesize til master- og ph.d.-forsvar hvor vi må hente inn eksterne medlemmer til avhandlingsforsvar, eksperter på ulike felt. Vi bruker det til kurs og slike ting - som virtuelle kontortider, mange fakulteter bruker det til det. Den ble mye brukt den gang, og det har selvfølgelig endret seg ganske mye nå.
John Yarbrough:
Jeg hoppet over dette øverst i samtalen; fortell meg litt mer om selve universitetet. Hvor stor er elevmassen? Hvor mange lærere støtter du og teamet ditt? Hva bør vi vite om Brock University for øvrig?
Jon Winterbottom:
Jeg støtter hele fakultetet og ansatte. Vi har en delt ressurs med vår Lifesize-konto der alle ved universitetet kan bruke den. Vi har i underkant av 20,000 elever på Brock. Vi er lokalisert i Niagara-regionen, så jeg pleier å si at vi er omtrent 15 minutter unna Niagara Falls og i underkant av en og en halv times kjøretur fra Toronto.
John Yarbrough:
Og det er fortsatt kaldt på denne tiden av året, tenker jeg.
Jon Winterbottom:
Vel de siste dagene har det vært kaldt, men det har vært påkjørt; noen ganger har det faktisk vært ganske fint. Den andre tingen som er unik med Brock er at vi er et av de få universitetene som ligger i UNESCOs biosfærereservat, rett på skråningen mellom St. Catherine's, [Ontario] og Thorold. Skråningen går hele veien fra Niagara Falls nordover til Georgian Bay. Det er et ganske unikt økosystem vi er i.
John Yarbrough:
Det høres ut som en veldig vakker del av Canada. Noe av grunnen til dagens samtale er å snakke om hvordan koronaviruset påvirker universitetene. Det har åpenbart vært en enorm mengde mediedekning av de betydelige endringene som har blitt gjort både med grunnskoler i grunnskolen og praktisk talt alle høyere utdanningsuniversiteter også. Fortell oss om hvordan det så ut ved Brock University. Når ble beslutningen tatt om å stoppe personlig undervisning og å endre måten universitetet opererer på?
Jon Winterbottom:
Et sted rundt 12. eller 13. mars kunngjorde vi at vi avslutter undervisning ansikt til ansikt. Veldig raskt etter det begynte vi å utvikle en plan for å gjenoppta [skole]-terminen ved å skyve alt til en online-komponent.
Vi hadde litt over en uke – kanskje åtte eller ni dager – for fakultetet til å flytte klassene sine på en eller annen måte, form eller form til et nettbasert miljø, enten det var videobasert eller bare tekstbasert med lysbilder i en læringsstyringssystem, også kommunikasjon med studenter, enten det er med chat eller video. Det var en høy ordre. Jeg hadde noen bekymringer rundt det, og sørget for at alt skulle gå bra, men jeg har faktisk vært ganske fornøyd med måten ting har gått på. Det har vært ganske greit, for å være ærlig med deg.
John Yarbrough:
Fortell meg om den morgenen da du ble oppringt. Hadde du forventet at noe skulle skje? Var du allerede klar over at denne endringen kom til å bli gjort, eller fikk du en telefon og innså at din daglige jobb kom til å bli veldig presserende plutselig?
Jon Winterbottom:
Det ble sendt ut en e-post til oss alle som sa at universitetet hadde avsluttet undervisning ansikt til ansikt. Og så, som jeg sa, ikke så lenge etter at de annonserte at den skulle være online. De ga oss en uke til å tilby noen verktøy for forskjellige fakulteter å bruke. Jeg vil si at jeg var kul som en agurk, men det var jeg ikke. Det var ganske stressende. Vi har noen få verktøy som folk kan bruke, men det var litt bekymringsfullt å håndtere det i stor skala. Men som jeg nevnte har det faktisk gått relativt greit.
John Yarbrough:
En ting du nevnte for meg før vi begynte å spille inn dagens samtale, er at du har et relativt lite team og det er representert i tittelen din, du er videokonferanseteknologen. Du er fyren som jeg kunne tenke meg at de fleste av kollegene dine ser på som fageksperten.
Når all personlig kommunikasjon nå blir det vi gjør i dag, det er videobasert kommunikasjon, hvordan imøtekommer du nå å få innkommende forespørsler fra dusinvis om ikke hundrevis av flere mennesker enn du ellers ville ha snakket med om disse teknologiene?
Jon Winterbottom:
Ja, det er mange e-poster i innboksen min, det skal jeg gi deg. I A/V-avdelingen vår er vi rundt seks stykker. Som en del av IT er vi en større organisasjon, men spesifikt med Lifesize er jeg den beste personen. Vi har en e-post som kan filtreres ned til oss alle i A/V-avdelingen vår, men bare fordi jeg hadde å gjøre med alle forskjellige fakulteter, vet de at jeg er personen de må kontakte. Jeg fikk mange direkte e-poster om hvordan jeg bruker Lifesize, hvordan jeg begynner å bruke det, slike ting. Du må hjelpe der du kan.
John Yarbrough:
Det er en flott holdning. Jeg er nysgjerrig på om du kan snakke om hvordan samtalene har vært med lærere. Fikk du følelsen av at folk var komfortable med disse teknologiene og hadde en idé om hvordan de skulle oversette kurs, eller oversette jobbene sine, til ekstern kommunikasjon? Hvordan har det samspillet vært for deg?
Jon Winterbottom:
Jeg mener holdningen har vært ganske bra. Jeg forventet på en måte at det skulle være litt frustrasjon, uten å vite hva jeg skulle gjøre. Mange mennesker her har vært ganske flinke til det og ønsker å lære hvordan de kan fortsette med timene sine. Jeg mener, du kan ikke bare avslutte terminen, ikke sant? Studentene må enten fullføre eller fullføre kurset. Jeg er sikker på at alle følte et ansvar for å prøve å klare seg med det vi hadde.
John Yarbrough:
Å ta et skritt tilbake fra video, som en del av ledergruppen som tar disse beslutningene for en hel organisasjon som betjener en studentmasse på 20,000 XNUMX – et veldig stort antall mennesker – det som har vært noen av de veiledende prinsippene og målene for universitetet selv om hvordan du kan fortsette å tilby tjenester? Hvordan tenker universitetet om å oppfylle løftet til studentmassen? Hva er noen av tingene som har ledet beslutningene dine og hvordan du har nærmet deg å løse noen av disse teknologiutfordringene?
Jon Winterbottom:
Vår nøkkel har vært, det handler om studenten og å sørge for at studentene får en tilfredsstillende resten av semesteret. Så det er der vi starter med alle målene våre. Vi må gjøre opplevelsen til noe positivt, selv om vi har å gjøre med noen problemer.
John Yarbrough:
Hvis jeg husker rett, er du akkurat ferdig med høstsemesteret ditt, og du er nå nettopp i gang med vårsemesteret. Hva skjer etter det? Hva er planene fremover basert på nåværende forventninger? Hva er antagelsen om hva som endres, og hva tror du går tilbake til normalen senere i år?
Jon Winterbottom:
Like etter endt termin har det stilnet litt. Jeg kan faktisk gå gjennom noen av e-postene jeg har gått glipp av. Nå er vi i gang med vårterminen. Det har allerede vært forpliktet til å gå på nett, også sommerhalvåret. Høsten er i været. Vi vet ikke hvordan høsten kommer til å bli akkurat nå. Men vi har et ganske godt sprang foran oss for å kunne avslutte terminen ved å bruke Lifesize og forskjellige verktøy. Vi håper det vil være litt kjennskap til de forskjellige tjenestene vi tilbyr nå. Det vil være litt mindre av en læringskurve for folk. Men jeg prøver å tømme innboksen min for å få flere e-poster.
John Yarbrough:
Jeg vedder. Det er stillheten før stormen. Hva kan du dele om bruken av Lifesize, spesifikt sammenligne høstsemesteret med dagens bruk?
Jon Winterbottom:
Bruken vokser alltid år for år. Vi er i veksten på 15-30 prosent år over år. Vi øker alltid videotrafikken.
Da universitetet la ned undervisningen ansikt til ansikt, gikk vi fra kanskje hundre samtaler om dagen til lett tusen samtaler om dagen. På flere dager i hele mars hadde vi rundt 2000
ringer om dagen. Vi skjøt liksom i været. Jeg så på noen av diagrammene, og det var bare en rett linje opp. Det var virkelig overraskende de få samtalene jeg fikk fra folk som hadde problemer; det var faktisk veldig imponerende at vi er i stand til å gjøre det vi gjorde.
Jeg tenker, for noen år tilbake da vi hadde på stedet
løsninger, ville vi aldri kunne gjøre det vi har gjort dette semesteret, med servere på campus som er overbelastet og slike ting, med begrenset kapasitet. Jeg er veldig glad for at vi byttet til en skybasert infrastruktur med verktøyene vi har fordi vi ville ha vært i trøbbel.
John Yarbrough:
Jeg er glad du gjorde den endringen også. Før jeg får deg ut herfra, et par siste spørsmål. Hvilken lærdom har du lært i løpet av de siste ukene gjennom denne enestående endringen som påvirker oss alle?
Jon Winterbottom:
Folk er ganske spenstige. Jeg har sett det med noen av fakultetet og ansatte som jeg jobbet med. Du går fra å ha alle på campus til at alle tar seg av sine egne nettverksforbindelser, maskinvaren de har hjemme, slike ting. Det er ikke alltid perfekt, men folk er villige til å få det til å fungere eller gjør sitt beste for å prøve å få ting til å fungere. Jeg er forpliktet til å gjøre ting vellykket. Det var det jeg lærte. Det har gått ganske greit, og folk er ganske imøtekommende med omstendighetene.
John Yarbrough:
For andre universiteter eller andre organisasjoner som går gjennom lignende utfordringer akkurat nå, eller kanskje prøver å lage langsiktige planer for sommersemesteret eller til høsten, hvilke råd vil du gi dem basert på din erfaring?
Jon Winterbottom:
Å trekke pusten dypt. Det er alt jeg kan si. Gjør så godt du kan med hånden du har fått.
John Yarbrough:
Vel John, tusen takk for tiden i dag. Det setter vi stor pris på, og lykke til til deg og hele teamet ditt, både gjennom vårsemesteret og når du kommer inn i sommeren.
Jon Winterbottom:
Takk skal du ha. Takk for at du hadde meg.
