I 1980 hadde Christopher James Greicius, en 7 år gammel gutt som kjempet mot leukemi, et spesielt mål - å bli politibetjent. Som svar kom vennene hans, familien og samfunnet hans i Phoenix, Arizona, sammen for å gjøre ønsket hans til virkelighet, samtidig som han fødte en verdensomspennende bevegelse som siden har berørt millioner av liv.
I dag er Make-A-Wish Foundations uttalte oppgave å "skape livsendrende ønsker for barn med kritiske sykdommer." Organisasjonen, som opererer på tvers av Nord-Amerika og i nesten 50 land på fem kontinenter, kan skryte av et imponerende frivillig nettverk av mer enn 45,000 500,000 individer som til sammen har gitt nesten XNUMX XNUMX ønsker over hele verden siden den ble grunnlagt, noe som gjør den til den største ønskebevilgende organisasjonen i verden .
De som jobber med Make-A-Wish eller "ønskebarn" som drar nytte av oppdraget, vitner om den emosjonelle innvirkningen og resonansen hvert ønske har for individene, familiene og lokalsamfunnene som engasjerer seg. Men effekten av Make-A-Wish merkes langt utover selve ønskeopplevelsen. En "Wish Impact Study" fra 2011-2013 fremhevet betydelige psykiske helsefordeler for både ønskebarn og deres nærmeste familier, inkludert:
- 97 % av voksne, tidligere ønskebarn sier at de opplevde forbedret mental og følelsesmessig helse.
- 89 % av helsepersonell sier at de tror at ønskeopplevelsen kan påvirke ønskebarns fysiske helse.
- 75 % av helsepersonell observerte at ønskeopplevelsen reduserte pasientens depresjon eller tristhet.
Som mange ideelle organisasjoner, finner Make-A-Wish seg nå i kamp mot nye utfordringer introdusert av COVID-19, som har fått organisasjonen til å finne nye metoder for å støtte både ønskebarn og deres familier eksternt på grunn av retningslinjer for sosial distansering og sikkerhetstiltak ment å beskytter utsatte individer som allerede kjemper mot andre alvorlige sykdommer.
Nylig snakket jeg med Kathrin Brewer, president og administrerende direktør i Make-A-Wish Central og Sør-Texas, og Shelby Gill, direktør for kommunikasjons- og utviklingsoperasjoner, for bedre å forstå hvordan deres avdeling – en av landets største – takler disse nye utfordringer og innovasjon for å fortsette å støtte organisasjonens oppdrag.
Transkripsjon:
Merk: Transkripsjonen er redigert for klarhetens skyld
John Yarbrough:
Hei alle sammen. Det er John fra Lifesize her igjen for nok en utgave av vår ledersamtaleserie. Med meg i dag har jeg to spesielle gjester, Kathrin Brewer, President og CEO for Make-A-Wish Central & South Texas Chapter, samt Shelby Gill, Director of Communications and Development Operations. Kathrin, Shelby, hvordan har dere det begge to denne morgenen?
Kathrin Brewer:
Bra takk. Det er en vakker dag igjen.
Shelby Gill:
Ja, det går bra.
John Yarbrough:
Make-A-Wish er en utrolig organisasjon som mange av oss er kjent med og har hørt noe om. Men for de i publikum som kanskje ikke er kjent med oppdraget ditt, Kathrin, hva kan du dele med dem om hva Make-A-Wish gjør i lokalsamfunnene våre?
Kathrin Brewer:
Sikker. Takk, John, og takk for at du har oss her. Vi gir ønsker til barn som sliter med kritiske sykdommer. En viktig del av vårt oppdrag er å berike den menneskelige tilstanden med håp, styrke og glede.
John Yarbrough:
Takk skal du ha. Shelby, i din rolle som direktør for kommunikasjons- og utviklingsoperasjoner, hvordan ser din hverdag ut?
Shelby Gill:
Jeg vil si at favorittdelen av jobben min er historiefortellingsaspektet. Vi har muligheten til å fortelle ganske fantastiske historier om disse barna og gi dem en plattform for å fortelle sine egne historier. Det er en del av jobben min som jeg virkelig elsker. Utenom det overvåker jeg alle systemene bak pengeinnsamling, så forvaltningen og alt det gode som følger med å samle inn penger for å hjelpe til med å oppfylle ønsker.
John Yarbrough:
Kathrin, ser tilbake i tid, kanskje til høsten i fjor, er du president og administrerende direktør for et lokalt [Make-A-Wish] kapittel som spenner over sentrale og sørlige Texas. Det er mye territorium [å dekke]. Hva kan du dele med oss om hvordan hverdagen din ser ut?
Kathrin Brewer:
Det er veldig interessant – det du tar opp om territorium er veldig sentralt i vår virksomhet. Vi har kontorer i Austin og San Antonio, og vi har en annen frivillighet i Laredo. Vi innvilger ønsker fra Killeen til Laredo. Det er 300 i året, så det er nesten én om dagen. Vi må spenne over dette området ikke bare for våre ønskefamilier og ønskebarn – våre ansatte og våre frivillige jobber i 42 fylker og går inn i hjemmene for å gjøre ønskeintervjuer. Og så samles styremedlemmene våre, som er veldig travle fagfolk, for å møtes en gang i måneden i både San Antonio og Austin, og noen reiser mellom byene for møtene.
John Yarbrough:
Kathrin, etter at det ble klart at koronaviruset kom til å være forstyrrende – mange av oss har blitt sendt hjem nå og har isolert seg selv og jobbet eksternt i to måneder – hvordan endret ting seg for Make-A-Wish-teamet ?
Kathrin Brewer:
Du vet, John, det var virkelig utrolig. Onsdag 10. mars hadde vi vårt formiddagsmedarbeidermøte. Vi sa: "Hei, la oss holde et hjemmemøte slik at vi kan teste ut å jobbe hjemmefra." Noen sa: «Vel, hva med neste uke?» Jeg sa: "Vel, hva med i morgen tidlig?" Vi holdt faktisk et Lifesize-møte neste morgen hjemmefra. Det fungerte så bra at alle bare kom inn og hentet tingene sine. På fredag jobbet vi hjemmefra og gikk ikke glipp av noe. Det var virkelig utrolig.
John Yarbrough:
Ok, det er flott å høre. Shelby, kan du snakke litt mer om hvordan denne virtuelle prosessen for oppfyllelse av ønsker har vært for deg? Det er åpenbart en stor avvik fra hvordan denne prosessen har fungert tidligere. Men hvor sømløst har det vært? Har dette vært noe teamet har svart positivt på?
Shelby Gill:
En av de viktigste delene av ønsket er det første Ønskeintervjuet der barna begynner å brainstorme og tenke på hva deres eneste sanne ønske er. Og så, vi ønsket å gjøre den prosessen fortsatt veldig spesiell, men åpenbart levere den i et veldig trygt format, som for øyeblikket er via Lifesize.
Vi lanserte vår første runde med virtuelle Wish-intervjuer for omtrent to uker siden. I går [5. mai] var det Gir tirsdag nå, som er en av de største dagene med donasjon for å hjelpe med COVID-lindring. En av våre ønskebevilgende frivillige skrev denne kommentaren på Facebook: «I går gjennomførte jeg mitt første virtuelle ønskeintervju for Make-A-Wish Central og South Texas. Selv om det ikke var det samme som å være personlig, er jeg så imponert over organisasjonens evne til å sette opp infrastrukturen for virtuelle intervjuer slik at Abigail kan komme et skritt nærmere ønsket sitt til tross for disse utfordrende tidene. Vennligst vurder å støtte Make-A-Wish i dag."
Jeg synes det er helt utrolig å se at det fortsatt er noe helt spesielt og som gir gjenklang med våre ønskebevilgende frivillige. De føler seg komfortable i dette formatet for fortsatt å gi et virkelig magisk og spesielt intervju for disse barna.
John Yarbrough:
Det er utrolig å høre hva du fortsetter å gjøre i lokalsamfunn som støtter familier i nød, til tross for alle de logistiske utfordringene som mange av oss sliter med akkurat nå.
Kathrin, du jobber jevnlig med familier som går gjennom vanskeligheter. Jeg kan tenke meg at for mange av dem er dette en utrolig stressende tid. Hva kan du dele om din erfaring med å snakke med disse familiene? Hva går de gjennom? Hva er deres bekymringer, og hvordan støtter Make-A-Wish dem?
Kathrin Brewer:
De har å gjøre med det samme vesentlige spørsmålet som vi gjør nå når vi har truet livet vårt. De har å gjøre med de økonomiske problemene vi ser når det gjelder folk som mister jobben eller får kutt i lønn. Familiene våre må også ta seg fri for å ta vare på barna sine, og i så fall lider de økonomiske vanskeligheter - og har medisinske regninger i tillegg.
For det andre, bare isolasjonen tror jeg er noe vi alle kan identifisere oss med nå. Familiene våre må ofte være alene, enten bare for å ta seg av medisinske problemer eller faktisk på grunn av følsomhet ved å være medisinsk skjør. Nå har vi også å gjøre med det. Personlig kan jeg føle det. Jeg nøt virkelig å ha en jobb, være sunn og trygg og nyte våren. Nå ser jeg at isolasjonen sliter på meg. Jeg blir mer rørende og den slags. Jeg vet ikke om alle føler det, men jeg tror nå vi kan identifisere oss litt med hva familiene våre går gjennom hver dag. De [opplever det] 10 ganger, og det er egentlig der vi nå kan begynne å forestille oss hvordan det er å være en familie med et kritisk sykt barn.
John Yarbrough:
Shelby, Make-A-Wish, for mange av oss, legemliggjør håp. Det legemliggjør positivitet. Det er det skinnende lyset i perioder med mørke. Jeg kan tenke meg, gitt det Kathrin nettopp beskrev, vi alle opplever disse periodene med isolasjon annerledes. Men samtidig sprer organisasjonen selv dette håpets budskap. Hvordan balanserer teamet ditt det vi går gjennom personlig, mens de fortsetter å oppfylle det bredere oppdraget til organisasjonen?
Shelby Gill:
Jeg tror vi virkelig har nærmet oss overgangen fra å jobbe på et kontor til å jobbe hjemme med mye empati for våre ansatte. Jeg har blitt ganske overrasket over bare energien rundt det å ønske å fortsette å innfri ønsker og være enda mer effektiv. Jeg tror på en måte vi har blitt sterkere i samarbeid med vårt San Antonio-kontor. Vi hadde nylig et møte der distriktsdirektøren vår i San Antonio nevnte at hun aldri hadde følt at vi hadde samarbeidet så godt før, og at denne coviden og vi alle virkelig stoler på digital kommunikasjon. Måten vårt San Antonio-kontor er avhengig av det for å snakke med oss, hadde virkelig styrket teamet vårt.
I tillegg har vi samarbeidet med vårt nasjonale kontor for å lage en «meldinger om håp»-kampanje. Det har vært virkelig fantastisk å se medlemmer av samfunnet vårt, våre givere, våre frivillige og våre Ønskebarn sende ut budskap om håp til det bredere samfunnet og gi råd om hvordan de kan takle vanskelige tider. Alle våre ansatte har deltatt i den kampanjen, så det har vært veldig vakkert, synes jeg, å se fellesskapet som har kommet ut av alt dette.
John Yarbrough:
Kathrin, fra ditt perspektiv, hvorfor er det at ønsker er så virkningsfulle og hvorfor gir de gjenklang slik de gjør?
Kathrin Brewer:
Jeg ønsker ikke å bli for teknisk, men det ligger faktisk mye forskning bak [å gi ønsker] som viser at de to beste måtene å øke din personlige mentale helse på er å hjelpe andre eller å ta en tur. Når vi opplever Wish kids-utfordringene våre, når vi personlig får være involvert i et ønske, og så får vi oppleve gleden deres, hjelper faktisk speilnevronene våre oss også. Hva som skjer, det er faktisk en fysiologisk respons som går ut på at når vi er glade, går oksytocin og serotonin opp og adrenalinet går ned. Blodet vårt strømmer tilbake til organene våre og det forteller dem at det er på tide å helbrede. Det suser gjennom huden vår. Du ser når folk er under stress, huden deres eldes fordi blodet ikke går til huden deres, det går til musklene deres for kamp og flukt. Barna våre helbreder oss faktisk når vi gir dem et ønske. Det er ganske utrolig.
John Yarbrough:
Det er fantastisk. Det er nyttig å forstå hvorfor det føles så godt å se disse historiene i håp. Kathrin, kan du snakke med noen av de uventede fordelene ved å nå oppfylle ønsker i en virtuell setting? Har det endret måten du kan la andre deltakere ta del i opplevelsen du gir disse familiene?
Kathrin Brewer:
Absolutt. Som jeg sa, vårt oppdrag er å berike den menneskelige tilstanden med håp, styrke og glede. Nå, i stedet for bare menneskene som er fysisk til stede ved ønskebevilgningen, kan vi la hele fellesskapet vårt av venner og familie delta og oppleve det samme følelsesmessige løftet som vi får når vi vet at vi har gjort det til en slik dyp forskjell for et barn.
John Yarbrough:
Det er utrolig. Shelby, et siste spørsmål til deg. Som noen som jobber i lokalsamfunn, jobber med givere, jobber med familier, hvordan kan enkeltpersoner støtte ideelle organisasjoner akkurat nå? Hva er noen konkrete ting som folk kan gjøre for å støtte oppdraget til Make-A-Wish, så vel som andre organisasjoner som gjør dette utrolig viktige arbeidet i våre lokalsamfunn?
Shelby Gill:
Vi jobber på lokalt nivå og nasjonalt nivå med å virkelig dele våre ønsker i et mer digitalt format. Jeg vil si nummer én, ta kontakt med oss online og del. Jeg tror så ofte at folk ikke forstår hele omfanget av oppdraget til Make-A-Wish, og at de fleste av barna våre fortsetter å leve lykkelige og sunne liv. Det er veldig viktig. Ønsket blir sett på som en del av helbredelsesprosessen, så jeg tror jo mer vi er i stand til å dele den historien, jo bredere rekkevidde har vi.
Jeg vet at det er en vanskelig tid for alle, og så med donasjoner tror jeg det er en gråsone akkurat nå. Men for å fortsette å støtte ideelle organisasjoner der du kan, prøver vi alle å fortsette driften etter beste evne. Hver donasjon hjelper oss med å gi flere ønsker i denne virkelig vanskelige tiden. Vi tror virkelig at barn med kritiske sykdommer fortjener en barndom og fortjener disse øyeblikkene av håp selv i de mørkeste tider.
John Yarbrough:
Vel, som far kan jeg ikke si hvor mye jeg tror arbeidet du gjør i våre lokalsamfunn betyr noe og hvor stor innvirkning det har på meg personlig. Kathrin, fra ditt perspektiv, hva er noen konkrete ting som folk kan gjøre for å støtte oppdraget til Make-A-Wish og andre ideelle organisasjoner akkurat nå?
Kathrin Brewer:
Takk for at du spør om det. Det er viktig å vite at 85 % av våre ønsker var reiserelaterte, og derfor er de på vent akkurat nå. Men de andre 15% er det vi kaller "å-ha", [med andre ord] å ha et utendørs lekeområde for barn som er medisinsk skjøre, å ha et innendørs musikkstudio eller en slags datateknologi satt opp. Folk kan hjelpe oss ved å hjelpe oss med å støtte disse naturaønskene med det faktiske materialet, det fysiske materialet eller kontanter for å hjelpe oss med å kjøpe disse materialene. Akkurat nå har donasjonene våre virkelig blitt redusert, så det ville være veldig nyttig om folk kunne hjelpe oss med å levere disse materialene.
John Yarbrough:
Takk skal du ha. Jeg tror det er en flott påminnelse om at det er andre måter vi alle kan bidra på akkurat nå, selv om noen ikke er i stand til det økonomisk. Vel, Kathrin og Shelby, takk igjen for at du tok deg tid i dag. Takk for det fantastiske arbeidet du og hele teamet ditt gjør i lokalsamfunnene våre. Jeg setter pris på tiden.
Kathrin Brewer:
Takk, John.
