For to uker siden lanserte vi en undersøkelse for profesjonelle lærere med tittelen: "Fjernundervisningsundersøkelse – beredskap, verktøy og utfordringer". Målet med undersøkelsen var å skape et sammensatt syn på hvordan lærere over hele verden taklet det plutselige skiftet til fjernundervisning, forårsaket av COVID-19-pandemien.
Vi laget versjoner av undersøkelsen på tre språk (engelsk, spansk og katalansk ble valgt, basert på teamets evner). Hver versjon av undersøkelsen hadde nøyaktig de samme 12 spørsmålene:
- 3 spørsmål om hva du gjør
- 3 spørsmål om din beredskap for fjernundervisning
- 3 spørsmål om fjernundervisningsverktøy og ressurser du kan bruke
- 3 spørsmål om dine resultater eller utfordringer.
Hvis du bare har to minutter...
Hvis du vil hoppe rett til konklusjonene, klikk her!
Resultater – Om undersøkelsesdeltakere
Undersøkelsen hadde 116 deltakere, basert i seks forskjellige land (Spania, USA, Storbritannia, Tyskland, Kroatia og Australia). Alle deltakerne unntatt én svarte ja på det første spørsmålet om planer om å levere fjernundervisning i resten av studieåret.
Flertallet (69 %) underviste ved et universitet, med lærere på videregående skole eller grunnskole som det nest største segmentet (20 %). Grunnskolelærere representerte 6 % av deltakerne, og 5 % identifiserte seg som "Annet". Denne siste kategorien inkluderte jusskole, voksenopplæring og språkveiledere.
63 % underviste i STEM-fag (vitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk). Samfunnsfag utgjorde 9 % av deltakerne, og generell primærundervisning var ytterligere 5 %. En relativt stor andel (10 %) var med på å støtte de som drev med undervisning. De 10 % som valgte "Annet" underviste i fag inkludert: internasjonal handel, jus, russisk, katalansk og eiendomsfinansiering!
Resultater – Om beredskap
Spørsmålene i denne delen var rettet mot å finne ut hvilken type fjernundervisning deltakerne i undersøkelsen planla å levere (interaktiv vs. ikke-interaktiv), hvilke fordeler de så i interaktiv undervisning og hvor trygge de følte seg på å levere den.
Når det gjelder tillit til å levere fjernundervisning, var fordelingen av svar som følger. Et mindretall av lærerne (11 %) var tydeligvis svært erfarne i å levere denne typen innhold og var følgelig svært selvsikre. Den største gruppen av respondenter (44 %) var rimelig sikre, etter å ha levert denne typen innhold tidligere. Den nest største gruppen (35 %) beskrev seg selv som 'håpefulle' med hensyn til evnen til å levere fjernundervisning. Den siste gruppen, som representerte 10 %, innrømmet å være bekymret for prospektet og ikke sikker på hvor de skulle begynne.
De neste spørsmålene stilte hvilken andel av fjernundervisningen som var planlagt å være "interaktiv" i motsetning til "ikke-interaktiv". 50 % av alle deltakerne rapporterte at minst halvparten av timene deres ville være interaktive. Ytterligere 24 % rapporterte at mellom en og en halv fjerdedel av timene deres ville være interaktive. 16 % av de spurte sa at andelen av leksjonene deres som ville være interaktive var mellom 1 av 10 og 1 av 4. Ytterligere 9 % sa at andelen ville være ikke-null, men mindre enn 1 av 10. Bare én prosent rapporterte at ingen av leksjonene deres ville være interaktive.
Til sammen viser disse resultatene at tre fjerdedeler av alle deltakerne forventer at interaktive leksjoner utgjør en betydelig del (>25 %) av deres produksjon.
Det neste spørsmålet hadde som mål å forstå motivasjonen til lærere som planla å gå til bryet med å tilby interaktiv fjernundervisning. Hvilke fordeler forventet de å få ved å gjøre dette? En rekke potensielle fordeler ble foreslått, og deltakerne ble bedt om å velge de svarene de var enige i.
I synkende rekkefølge var fordelene som oftest ble sitert:
- "Studenter kan stille spørsmål i sanntid" (87 %)
- "Læreren kan bedre vurdere om klassen forstår et tema" (52 %)
- "Elevene lærer av hverandre så vel som av læreren" (50 %)
- "Den faste timen for timen gjør det mer sannsynlig at elevene vil gjøre jobben" (39 %)
En betydelig minoritet valgte også "Annet" og spesifiserte fordeler, inkludert:
"Veileren kan få umiddelbar tilbakemelding og tilpasse timen for studentene etter behov"
"Bygger et fellesskap - som ofte blir oversett, og hvem du jobber med er så viktig for læring og senere liv"
Resultater – Om fjernundervisningsverktøy og ressurser
Målet med spørsmålene i denne delen var å forstå hvilke verktøy lærere for tiden bruker for fjernundervisning, hvilke ressurser de har funnet nyttige og (som et interessant motpunkt) i hvilken grad de bruker tavler som en del av sin vanlige klasseromsbaserte undervisning?
Ved undervisning i klasserommet rapporterte et stort flertall av deltakerne at de brukte en tavle. Nesten halvparten av lærerne (48 %) sa at de bruker en tavle for hver klasse, mens ytterligere 39 % sa at de bruker en tavle "ofte". 10 % av lærerne sa at en tavle bare ble brukt av og til, og 3 % sa at de aldri brukte en.
Det neste spørsmålet var knyttet til hvilke verktøy som ble brukt for å levere eksternt undervisningsinnhold. En kurert liste over alternativer ble gitt, og respondentene ble også invitert til å liste opp andre verktøy de brukte
Når du sorterte resultater på tvers av ALLE deltakere, var de mest brukte fjernundervisningsverktøyene: Google Hangouts (48 % av deltakerne), Zoom (42 %) og Google Classroom (23 %). Videre analyse av dataene avslører imidlertid en svært sterk forskjell etter land/språk.
For undersøkelsesdeltakere i den engelskspråklige versjonen av undersøkelsen, som hovedsakelig var basert i USA og Storbritannia, var de mest brukte verktøyene: Zoom (70 %), Microsoft Teams (40 %), Panopto (30 %) og Google Hangouts (26 %).
For undersøkelsesdeltakere av den spanske og katalanske versjonen av undersøkelsen, som var hovedbasert i Nord-Spania, var det en sterk trend mot Google-verktøy, der Google Hangouts (62 %) og Google Classroom (32 %) var mer populære enn Zoom ( 26 %).
Av de "andre" verktøyene som ble spesifisert, brukte 16 % av deltakerne Moodle, 8 % brukte Google Meet og 5 % brukte Skype. Totalt ble 25 ekstra verktøy nevnt, med det nest mest populære (på 2 % hver) er: Blackboard, Kahoot og YouTube.
Bare 4 % av deltakerne brukte Kaptivo for å tilby interaktiv tavle, i motsetning til 87 % som sa at de i vanlig klasseromsundervisning bruker en tavle enten "ofte" eller "hver leksjon". Dette tyder på at det bør utføres ytterligere forskning for å finne årsakene til denne mismatchen. En årsak kan for eksempel være mangel på merke- eller produktbevissthet. Tallene peker også på en meget stor potensiell mulighet for fjerntavleløsninger, som Kaptivo, i fjernundervisningsmarkedet.
Det tredje spørsmålet i denne delen spurte lærerne hvilke ressurser de hadde funnet nyttige. Hensikten med spørsmålet var å identifisere ressurser som nettsteder med innhold og tips i stedet for "verktøy" i seg selv. Dette var imidlertid ikke nødvendigvis hvor mange respondenter tolket det, så svarene reflekterte en blanding av begge.
Når det gjelder ressurser, var noen forslag:
- "Jeg bruker RazKids for lesing, NoRedInk for grammatikk, Embark for Math. Jeg har også laget Hyperdocs og tekstsett for vitenskap og samfunnsfag.»
- «Video av Fuse School eller Cognito. Microsoft Forms (quiz)"
- "Møter der andre deler sine erfaringer og hvordan de har overvunnet dem for å levere rikt innhold"
Av de som brukte disse spørsmålene til å snakke om verktøy, var ett svar som så ut til å oppsummere mange av tilbakemeldingene dette:
"Zoom er det beste verktøyet for kommunikasjon og tilkobling. Google classroom er best for å tildele arbeid.»
Resultater – Om utfordringer og råd
De siste tre spørsmålene hadde som mål å identifisere hvor godt elevene taklet den nylige overgangen til fjernundervisning, som utfordrer lærerne mest, og hvilke råd de ville gi til jevnaldrende som er i samme situasjon.
Resultatene om elevene var stort sett positive. 21 % av lærerne mente at nesten alle elevene deres gjorde det veldig bra med fjernlæringsparadigmet. Den største gruppen (52 %) sa at flertallet av elevene deres gjorde det bra. 5 % sa at flertallet av studentene sliter og 1 % rapporterte at de fleste studentene virkelig sliter. En betydelig rest (21%) sa at det var for tidlig å si.
Det neste spørsmålet hadde som mål å forstå utfordringene som lærere står overfor når de prøver å gjennomføre denne raske overgangen til et fullstendig fjernundervisningsparadigme. En rekke potensielle utfordringer ble foreslått, og deltakerne ble bedt om å velge de svarene de var enige i.
I synkende rekkefølge var utfordringene som oftest ble sitert:
- "Leksjonsplanene mine må endres for fjernundervisning" (73 %)
- "Det er vanskeligere å sikre at studentene er engasjerte og lærer" (47 %)
- "Ikke nok tid til å venne seg til det" (32%)
- "Jeg har ikke verktøyene jeg trenger" (25 %)
- "Jeg har ikke fått tilstrekkelig opplæring på verktøyene" (21 %)
En betydelig minoritet valgte også "Annet" og spesifiserte utfordringer, inkludert:
"Små barn trenger mye støtte hjemme, og ikke alle elever har voksne tilgjengelig for å hjelpe."
"Tavlearbeid er ikke tilstrekkelig hjemme!"
"Levere laboratoriebaserte praktiske oppgaver!"
Råd til andre lærere:
Det siste spørsmålet ble bevisst stående åpent, og det inviterte undersøkelsesdeltakerne til å dele råd med kolleger som står overfor de samme utfordringene rundt fjernundervisning.
Det var mange veldig gode svar, og her er noen av dem, sortert i grove kategorier:
Det motiverende:
"Ikke slutt å eksperimentere og innovere før du finner den riktige måten å gjennomføre timene eksternt på."
«Omfavn usikkerheten – innrøm din mangel på kjennskap til teknologien; spør elevene ofte og spør dem hva som fungerer.»
«Ta en tur og prøv nye ting. Dette er den beste tiden å gjøre det på."
Det praktiske:
«Ikke prøv å gjennomføre timene på samme måte som personlig. Lag videoopplæringer for studenter og sett av én time per uke til spørsmål i form av videokonferanser eller chat.»
"Bruk en god digital penn til et nettbrett eller lignende, for å simulere et brett"
«Start tidlig. Det tar lengre tid å forberede seg enn du forventer."
«Be kollegene dine om å hjelpe deg med å lære deg det de kan. Arbeid med klassetrinnet ditt som et team. Bruk youtube-videoer for å lære elevene hvordan de bruker Google Classrooms og Zoom.»
Den pleie:
«Vær tålmodig med deg selv og med elevene. Etablere normer og rutiner og være konsekvent i å følge dem. Elever trenger rutiner og de trives i det miljøet..."
"Mye tålmodighet, mye oppmuntring og et ønske om å jobbe og lære på samme tid."
"Ta en dag av gangen og vær fleksibel og åpen."
"Lykke til!"
Analyse og konklusjoner
Det er klart at en undersøkelse som denne, med et relativt lite antall deltakere (116) bare kan gi et begrenset øyeblikksbilde av holdninger til fjernundervisning. Man må være forsiktig med hvordan dataene skal tolkes, spesielt siden en betydelig gruppe av respondentene jobbet i samme region, rundt Barcelona, og derfor kan ha mye til felles. En annen potensiell kilde til skjevheter er det faktum at STEM-lærere utgjør nesten to tredjedeler av respondentene.
Likevel har jeg blitt imponert over rikdommen i dataene som har blitt generert og noen klare trender har dukket opp i tillegg til noen overraskelser. Her er hovedkonklusjonene:
- Et flertall av lærere (55 %) er enten svært eller ganske trygge på sin evne til å levere fjernundervisningsinnhold. Ytterligere 35 % håper de kan gjøre en god jobb. På baksiden er 10 % av lærerne bekymret og vet ikke hvor de skal begynne!
- De aller fleste lærere (90 %) planlegger å levere minst 10 % av timene sine i et interaktivt format, og 50 % planlegger å gjøre interaktivitet til det dominerende formatet. Dette er interessant og oppmuntrende, men er noe av en overraskelse for meg, siden anekdotisk sett leverer de to skolene som mine egne barn går på, innhold på en 100 % ikke-interaktiv måte. Kanskje dette er noe som vil endre seg etter hvert som lærere får mer tid til å forberede leksjoner til neste semester/semester og blir tryggere med verktøy for å levere interaktivt innhold?
- Lærere ser ut til å være veldig klare på de mange fordelene ved å tilby interaktive fjernundervisning, med muligheten til å stille spørsmål i sanntid angitt (med 87 %) som den viktigste fordelen.
- I vanlig klasseromsbasert undervisning bruker et massivt flertall (87 %) av lærerne tavler enten ofte eller i hver leksjon. Det ser imidlertid ut til at kun et lite mindretall er klar over at det finnes fjernundervisningsverktøy tilgjengelig for å gjøre tavler til en del av fjernundervisningen i et interaktivt format. Dette gjenspeiles ved at bare 4 % av de spurte sa at de brukte Kaptivo. Det ser ut til at det er en stor potensiell mulighet for slike verktøy, men det er også en stor bevissthetsutfordring å overvinne.
- Når det gjelder verktøy som brukes til fjernundervisning, ser det ut til å være to hovedkategorier, som begge er viktige; verktøy som Google Classroom, Microsoft Teams og Moodle er populære for å sette arbeid og samle oppgaver på en stort sett "asynkron" måte. For sanntidsengasjement med studenter er videokonferanseverktøy som Zoom og Google Hangouts mye brukt. I en utdanningssetting bør utviklere av andre eksterne verktøy sannsynligvis tenke på hvordan verktøyene deres komplementerer og integreres med disse hovedverktøytypene.
- I det hele tatt (ifølge 73 % av respondentene) rapporteres at flertallet av studentene takler overgangen til fjernarbeid godt. Men som 21 % av de spurte minnet oss om, er det muligens for tidlig å si. Min personlige mening er at lærere vil ha hastet med å tilby fjernundervisningsressurser på kort varsel, og det store flertallet av dette vil være asynkront, ikke-interaktivt materiale. Hvis "arbeid hjemmefra"-kravet fortsetter i mange uker og måneder, vil det være avgjørende at en økende andel av leksjonene blir interaktive og "sanntid" for å være mer engasjerende og nyttig for elevene. Dette vil trolig kreve at lærerne blir kjent med nye verktøy, og derfor vil brukervennlighet og pålitelighet være svært viktig.
- Av utfordringene lærere står overfor, var den mest siterte "Mine leksjonsplaner må endres for fjernundervisning" (73 %). Imidlertid ble "Det er vanskeligere å sikre at elevene er engasjerte og lærer" sitert som den nest vanligste utfordringen (47%), og jeg tror dette vil være en driver mot mer interaktive leksjoner.
Jeg er veldig takknemlig for alle deltakerne i denne undersøkelsen, og jeg håper at resultatene viser seg å være interessante og nyttige.
